Snart sover du

Spør du meg har Lisa Aisato vært suveren i alle bøkene hun har skrevet og/eller illustrert og hun har ikke skuffet med hennes nye bok Snart sover du. Sammen med søster Haddy Njie har de laget en nydelig bildebok. Kombinasjonen av fantastiske bilder og flott, poetisk språk gir i hvert fall meg gåsehud. Hva er det som gjør boka så bra? Og hvordan kan den brukes i barnehagen? Dette skal jeg prøve å svare på.

Mine første tanker etter å ha lest boka var årstider, livet, alderdom, forandring, døden og livets faser. Den bringer meg tilbake til barndommen og gleden ved å være i naturen uansett om det var vinter, vår, sommer eller høst. Hver årstid har sitt eget særpreg. Denne gleden klarte boken å vekke opp igjen. Jeg synes også den får frem et budskap om likeverd og fellesskap når vi møter mennesker med ulik etnisitet. Uavhengig av hudfarge er vi i bunnen alle sammen mennesker. På tross av ulike kulturer har vi til felles den barnlige gleden av å være i naturen. Vi er jo like og unike.

Som voksen leser får jeg også inntrykk av at boka har en underliggende dypere mening. Den går gjennom livets naturlige faser fra livlige barn på de første oppslagene til en gammel dame på nest siste oppslag. Selv om damen står i kulden og fryser har hun et smil rundt munnen som gir håp.

Så hvordan kan denne boken brukes i barnegruppa? For at barna skal få mest ut av formidlingen synes jeg det er nok å ha med to barn. Med et barn på hver side vil formidleren hele tiden sikre at begge barna har tilgang til begge modalitetene, altså bilde og verbaltekst. Da vil de få mest ut av ikonoteksten, samspillet mellom ord og bilde. Jeg opplever boka som harmonisk og avslappende så en hyggelig krok der alle kan sitte behagelig er nok bra. Illustrasjonene er nydelige så bruk god tid til å kikke på dem. La barna komme med innspill og prøv å få til en god samtale. Verbalteksten er ikke mer enn maks fire setninger per oppslag, noe som gjør at boken kan passe til de barna som fort mister konsentrasjonen. Språket i boken er poetisk og inneholder både enderim og gjentakelse. Med utgangspunkt i det kan man fortsette å rime videre. Lek og tøys med formsiden av språket og bruk av den poetiske språkfunksjonen er viktig for å utvikle metaspråklig bevissthet. Metaspråklig bevissthet er helt nødvendig for at barna skal tilegne seg lese og skriftspråket. Dette er lek og læring hånd i hånd.

14285459_10210666970056683_1430953645_o
Forsiden av den flotte boka. Bildet er tatt selv.

En tur i Astrids fotspor

Vi har vel alle rike barndomsminner fra Astrid Lindgrens fantastiske litteratur og filmer. For meg er filmen Astrids jul et must når det nærmer seg juletider. Fra de hverdagslige fortellingene om Emil og hans “hyss” til tyngre innhold i Mio min Mio og Brødrene Løvehjerte, har Astrid Lindgren med sin litteratur klart å dekke våre behov for både gledestårer og triste tårer. Jeg har enda til gode å se noe feste seg mer på en småbarnsavdeling en det fortellingene om Lotta i Bråkmakergaten gjorde.

Det har vært en utrolig opplevelse å besøke Astrid Lindgrens värld, Bakkebygrenda, Katthult og ikke minst barndomshjemmet hennes på Näs. Jeg har sett flotte forestillinger, blitt fascinert av de vakre, små husene og lekt meg i Per puslings hus. Det flotteste i parken var følelsen av kunne være et barn igjen for en hel dag.

Skal jeg tenke tilbake på en spesiell opplevelse fra turen er det besøket på Vimmerby Kirkegård. Det var skyfritt og kveldssola var varm da vi stoppet ved Ericssons familiegrav. Her ligger Astrid Lindgren begravet sammen med sine foreldre. Vi var kun fem studenter sammen med våre to lærere. Her fikk vi høre om vanskelige tider i Astrids liv. Astrid Lindgren er en av verdens største forfattere og bare det i seg selv er respekt verdig. Men når hun på tross av sitt utfordrende liv har klart å skape fantastiske opplevelser for barn og voksne i 100 land, respekterer jeg henne enda mer.

Forventninger

Hva er mine forventinger til studiet, til bloggen og til meg selv? Da jeg begynte på dette studiet for to år siden hadde jeg allerede dannet meg et bilde av hvordan tilværelsen som barnehagelærer ville være. 3 dager gammel var jeg første gang jeg entret barnehagen, da i familiebarnehage hos mammaen min. Fra familiebarnehagen har moren min utviklet driften og det har vært en selvfølge å tilbringe fridager og ferier i barnehagen. Jeg har alltid visst hva jeg ønsker å bli, men jeg hadde aldri trodd at studiet skulle gi meg så mye.

Før jeg begynte på studiet sa en pedagog at det var som å se med nye briller. Jeg er helt enig med henne! Selv om forhåpningene mine ikke var så store, har studiet gitt meg mye. Jeg håper at bloggen kan være et sted der jeg kan engasjere meg. De siste årene har barnehagen blitt en større del av politikken og som fremtidig pedagog tror jeg det er viktig at vi danner oss tanker og meninger om hvordan vi ønsker å ha det i barnehagen. Dette tror jeg bloggen kan bli et godt verktøy til.

Gjennom dette semesteret med fordypning vil jeg trene på å bli enda mer frimodig slik at jeg ikke selv setter grenser for hva vi kan få til i barnehagen. Du er velkommen til å følge med.

 

Children
Hentet fra colourbox