Den største synd er å ikke være til stede der du er

Denne uken har vi om flerspråklighet i barnehagen og i den sammenheng har vi naturligvis pratet en del om språk. Faglærere har flere ganger sagt at språkstimulering for etniske norske og flerspråklige er ganske lik. Et godt språk er viktig, både for norske barn og de som er enten simultan eller suksessiv flerspråklige. I dette innlegget ønsker jeg å gjøre rede for hvordan vi kan jobbe for å fremme språkmiljøet i barnehagen. Jeg kommer ikke til å skille mellom etniske norske og flerspråklige.

To viktige stikkord er kunnskap og engasjement. Kunnskap om barnets grammatiske og pragmatiske utvikling gjør at vi kan tilpasse oss til barnets nivå slik at de mestrer det. Men det gjør også at vi kan utfordre dem, slik at de kan strekke seg mot den nærmeste utviklingssonen som vi møter i Vygotskijs teori. Engasjement fordi en samtale har et dårlig utgangspunkt til å bli god uten at det er minst to mennesker som kommer med innspill og som lytter. En balansegang mellom å gi og ta. Jeg tror en samtale blir best når begge parter er tilstede og deltar aktivt, om et emne som opptar begge.

Anne Høigård fremmer fire aktiviteter som fremmer språkmiljøet i barnehagen. Disse er musiske aktiviteter, gode samtaler, samvær omkring tekst og allsidig lek. Hver dag skal disse fire aktivitetene finne sted i barnehagen. Som en kvalitetssikring kan man spørre seg selv om barna opplever dette hver dag. I barns språkutvikling(Høigård,13) skriver forfatteren at det mangler i mange barnehager, selv om det er aktiviteter som fort kan integreres i hverdagen. Dette arbeidet krever bevisste og engasjerte pedagoger.

Rytme, bevegelse og lyd er musiske grunnelementene. Det er musikk, dans og sang eller rim, klang, gjentakelse og rytme. Disse trekkene er knyttet til uttrykkssiden av språket og den poetiske språkfunksjonen. Musiske aktiviteter er lyst og lekbetonte og veldig viktig for å utvikle metaspråklig bevissthet, en bevissthet om hvordan språket er bygget opp. Både barn og voksne kan ofte mange rim og sangleker, kanskje kan det være en måte å knytte generasjoner sammen eller et innslag i garderoben eller måltid.

“Ikke alle samtaler er gode samtaler. En god samtale er preget av gjensidighet. Den foregår i en følelsesmessig god atmosfære, og den handler om et emne som engasjerer samtalepartnerne.”(Høigård, 2013, s.233) Motsetningen til en samtale er snakking der ingen hører ordentlig etter. De fleste av oss har kjent på følelsen når ingen lytter på oss. Det er ingen god følelse. Ansvaret for å skape gode samtaler med barna ligger på de ansatte. Når man er i en god samtale med barna er naturligvis bevisstheten om eget språkbruk relevant. Kontrollspørsmål kan fort føre til at barnet blir et undervisningsobjekt istedenfor en gjensidig samtalepartner. Vis man ser på barna som likeverdige deltakere i samfunnet tror jeg det faller ganske naturlig å bruke et godt og variert språk. Til de barna med lite språk, kan man tilpasse språket og spørsmålene til et nivå som de mestrer, slik at de får positive erfaringer med å bruke språket sitt.

I rammeplanen står det at barna hver dag skal oppleve høytlesing. Først og fremst leser vi for at barna skal få gode opplevelser. Bøker har en egenskap til å drømme oss bort, fantasere og oppleve det ukjente. Lesing har mangfoldige bonuseffekter, blant annet erfaring med skriftspråket og bedre begrepsinnhold. Høytlesing gir også barn erfaringer med fortellingsgrammatikk og dramaturgi. Samvær omkring tekst er “…situasjoner der en ansatt forteller og leser for barn, og der de samtaler om teksten.”(Høigård, 2013, s.235) Det kan være bøker, fortellinger, regler, dikt eller lignende. Gir vi barna gode erfaringer med lesing i en alder der det fortsatt er preget av lyst og lek, kan vi tidlig gi barna en identitet som leser og få språkstimulering på kjøpet.

Sist på lista, men like viktig er allsidig lek. Anne Høigård sier at barna kan utvikle alle aspekter ved språket når de er i lek. De bruker forskjellige deler av språket i forskjellige typer lek. Rolleleken er særskilt fordi leken helt og holdent er bært av språket. Rollelek har også den egenskapen at den springer ut fra barna selv. Selv om vi   som jobber i barnehage kan legge tilrette med rom, tid og støtte, så er det barna som eier selve leken. De ansatte har derimot en viktig rolle i å bringe nye elementer i leken. Ved å gi barna opplevelser og erfaringer, får de inntrykk som de kan bearbeide og gi mening til i leken.

Et miljø består av fysiske omgivelser, sosial organisering og menneskene. Personalet er helt avgjørende for å sikre et godt språkmiljø. Vi kan legge tilrette for rollelek ved å gjøre tilgjengelig materialer og utkledningstøy. I lesekroken kan vi sikre at bøkene er varierte og av god kvalitet. Et åpent rom med mulighet for musikk og dans er også overkommelig i de fleste barnehager. Ledelsen har ansvar for å gi tid for både fri- og organisert lek. Så er det menneskene igjen. De ansattes holdninger og kompetanse er avgjørende for hvor godt språkmiljøet kan bli. Dyktige pedagoger verdsetter mangfoldet i den norske barnehagen. De bruker det som en ressurs der man kan bekrefte de flerspråklige barnas identitet og utvide perspektivet for de enspråklige.

Det å være ansatt i barnehagen krever litt ekstra. Det krever at du har kjærlighet til overs, et over gjennomsnittet godt humør, en gnist i øyet og et menneskesyn der alle er like mye verdt. Ligger dette til grunn, har vi gode forutsetninger for å gi barna en god barndom. Den største synd er å ikke være til stede der du er, lyder et ukjent ordtak. Så la oss ikke synde, velg å være tilstede når du entrer verdens flotteste arbeidsplass.

Advertisements

Fantastisk møte med bildebokkunstnere

Det er stort sett alltid greit å være student. Men når tre av Norges beste barnebokforfattere og illustratører kommer til bibelbeltes hovedstad for å delta på bildebokdag sammen med oss, da er det ekstra greit. Takket være en over gjennomsnittet engasjert lærer fikk vi æren av å møte Camilla Kuhn, Lisa Aisato og Gro Dahle. Disse blir omtalt som rockestjernene i sin bransje. Og rocke gjorde de, vel på sin egen måte.

Camilla Kuhn var første mann ut. Forfatteren av blant annet Gorm er en snill orm og Samira og skjelettene gav meg ca en time med latter. Hennes overskrift var Løgnaktig tekst, ærlige bilder. På en humoristisk måte forklarte hun hvordan hun jobbet seg frem mot den ferdige boken. Hun var full av lekenhet og humor, noe som gjenspeiler seg i bøkene hennes. Camilla gav oss en god opplevelse på bildebokdagen, akkurat slik hun gir gode leseopplevelser gjennom bøkene sine. Under kommer seks råd fra Camilla Kuhn.

  1. Si to ting på en gang.
  2. Overlat til leseren å finne ut ting selv.
  3. Våg å være litt mørk
  4. Vær litt uforutsigbar. Gå ut av den litterære bøtta.
  5.   Ja til humor
  6. Kort kan også være godt!

Lista ble satt ganske høyt av Fru Kuhn, men Lisa Aisato senket den aldeles ikke. Etter utgivelsen av Snart sover du sammen med søster Haddy Njie har de blitt omtalt som supersøstrene. Det var fascinerende å se hvordan hun brukte krusseduller som utgangspunkt for nye ideer. Aisato gjenskapte krussedullen som ble til en mann med en høne på hodet som igjen ble inspirasjonen til boka hennes Odd er et egg. Vi fikk også se et par filmsnutter av filmatiseringen av Odd er et egg. Da fortalte Lisa hvordan arbeidet med å gi liv til figurene hennes hadde gjort at hun ble bedre kjent med dem. Det blir spennende å se hele filmen!

Dagens sisteskanse var ingen ringere enn Gro Dahle. Sammen med mannen hennes Svein Nyhus har de skapt mange gode bøker. Dahle/Nyhus er kjent for å lage bildebøker med ganske tøffe temaer. Temaene i bøkene er blant annet omsorgssvikt, depresjon og incest. Den siste boken de har gitt ut, er rykende ferskt og går under tittelen Blekkspruten. Den handler om en bror som seksuelt misbruker lillesøsteren sin. Gro Dahle har studert psykologi og jobber godt med stoffet før hun skriver. I forkant av Blekkspruten besøkte hun et senter som spesialiserer seg på incest. Der kom det frem at overgrep kan bli utført av barn helt ned i 8 års alderen.

Hun fortalte også om hvordan hun la inn lag på lag metaforer i bøkene sine. Vi som er voksne vil ofte gå dypere inn og tolke utifra våre erfaringer og assosiasjoner. Barna derimot, leser mest på overflaten. De tolker mer bokstavelig enn det voksne gjør. I boka Sinna mann (Dahle og Nyhus, 03) møter vi en aggressiv pappa. Mange voksne vegrer seg for å lese den i barnehagen, men Gro som selv har brukt den i både barnehage og skole fortalte at hennes erfaring er at barna ler av Sinna mann fordi han blir rar og dum. Hun poengterte også at slike bøker kan bli en venn for et barn som kjenner seg igjen, men som ikke får til å si det. Slike bøker har også sin plass i barnehagen.

Tusen takk til faglærer Agnes-Margrethe Bjorvand for nok en god opplevelse!

fullsatt-sal-jpg_fullwidth
En gira fordypningsgjeng på første rad! Bilde fra UiA sin nettside.

 

Snart sover du

Spør du meg har Lisa Aisato vært suveren i alle bøkene hun har skrevet og/eller illustrert og hun har ikke skuffet med hennes nye bok Snart sover du. Sammen med søster Haddy Njie har de laget en nydelig bildebok. Kombinasjonen av fantastiske bilder og flott, poetisk språk gir i hvert fall meg gåsehud. Hva er det som gjør boka så bra? Og hvordan kan den brukes i barnehagen? Dette skal jeg prøve å svare på.

Mine første tanker etter å ha lest boka var årstider, livet, alderdom, forandring, døden og livets faser. Den bringer meg tilbake til barndommen og gleden ved å være i naturen uansett om det var vinter, vår, sommer eller høst. Hver årstid har sitt eget særpreg. Denne gleden klarte boken å vekke opp igjen. Jeg synes også den får frem et budskap om likeverd og fellesskap når vi møter mennesker med ulik etnisitet. Uavhengig av hudfarge er vi i bunnen alle sammen mennesker. På tross av ulike kulturer har vi til felles den barnlige gleden av å være i naturen. Vi er jo like og unike.

Som voksen leser får jeg også inntrykk av at boka har en underliggende dypere mening. Den går gjennom livets naturlige faser fra livlige barn på de første oppslagene til en gammel dame på nest siste oppslag. Selv om damen står i kulden og fryser har hun et smil rundt munnen som gir håp.

Så hvordan kan denne boken brukes i barnegruppa? For at barna skal få mest ut av formidlingen synes jeg det er nok å ha med to barn. Med et barn på hver side vil formidleren hele tiden sikre at begge barna har tilgang til begge modalitetene, altså bilde og verbaltekst. Da vil de få mest ut av ikonoteksten, samspillet mellom ord og bilde. Jeg opplever boka som harmonisk og avslappende så en hyggelig krok der alle kan sitte behagelig er nok bra. Illustrasjonene er nydelige så bruk god tid til å kikke på dem. La barna komme med innspill og prøv å få til en god samtale. Verbalteksten er ikke mer enn maks fire setninger per oppslag, noe som gjør at boken kan passe til de barna som fort mister konsentrasjonen. Språket i boken er poetisk og inneholder både enderim og gjentakelse. Med utgangspunkt i det kan man fortsette å rime videre. Lek og tøys med formsiden av språket og bruk av den poetiske språkfunksjonen er viktig for å utvikle metaspråklig bevissthet. Metaspråklig bevissthet er helt nødvendig for at barna skal tilegne seg lese og skriftspråket. Dette er lek og læring hånd i hånd.

14285459_10210666970056683_1430953645_o
Forsiden av den flotte boka. Bildet er tatt selv.

En tur i Astrids fotspor

Vi har vel alle rike barndomsminner fra Astrid Lindgrens fantastiske litteratur og filmer. For meg er filmen Astrids jul et must når det nærmer seg juletider. Fra de hverdagslige fortellingene om Emil og hans “hyss” til tyngre innhold i Mio min Mio og Brødrene Løvehjerte, har Astrid Lindgren med sin litteratur klart å dekke våre behov for både gledestårer og triste tårer. Jeg har enda til gode å se noe feste seg mer på en småbarnsavdeling en det fortellingene om Lotta i Bråkmakergaten gjorde.

Det har vært en utrolig opplevelse å besøke Astrid Lindgrens värld, Bakkebygrenda, Katthult og ikke minst barndomshjemmet hennes på Näs. Jeg har sett flotte forestillinger, blitt fascinert av de vakre, små husene og lekt meg i Per puslings hus. Det flotteste i parken var følelsen av kunne være et barn igjen for en hel dag.

Skal jeg tenke tilbake på en spesiell opplevelse fra turen er det besøket på Vimmerby Kirkegård. Det var skyfritt og kveldssola var varm da vi stoppet ved Ericssons familiegrav. Her ligger Astrid Lindgren begravet sammen med sine foreldre. Vi var kun fem studenter sammen med våre to lærere. Her fikk vi høre om vanskelige tider i Astrids liv. Astrid Lindgren er en av verdens største forfattere og bare det i seg selv er respekt verdig. Men når hun på tross av sitt utfordrende liv har klart å skape fantastiske opplevelser for barn og voksne i 100 land, respekterer jeg henne enda mer.

Forventninger

Hva er mine forventinger til studiet, til bloggen og til meg selv? Da jeg begynte på dette studiet for to år siden hadde jeg allerede dannet meg et bilde av hvordan tilværelsen som barnehagelærer ville være. 3 dager gammel var jeg første gang jeg entret barnehagen, da i familiebarnehage hos mammaen min. Fra familiebarnehagen har moren min utviklet driften og det har vært en selvfølge å tilbringe fridager og ferier i barnehagen. Jeg har alltid visst hva jeg ønsker å bli, men jeg hadde aldri trodd at studiet skulle gi meg så mye.

Før jeg begynte på studiet sa en pedagog at det var som å se med nye briller. Jeg er helt enig med henne! Selv om forhåpningene mine ikke var så store, har studiet gitt meg mye. Jeg håper at bloggen kan være et sted der jeg kan engasjere meg. De siste årene har barnehagen blitt en større del av politikken og som fremtidig pedagog tror jeg det er viktig at vi danner oss tanker og meninger om hvordan vi ønsker å ha det i barnehagen. Dette tror jeg bloggen kan bli et godt verktøy til.

Gjennom dette semesteret med fordypning vil jeg trene på å bli enda mer frimodig slik at jeg ikke selv setter grenser for hva vi kan få til i barnehagen. Du er velkommen til å følge med.

 

Children
Hentet fra colourbox