Barnehagens plass i kunnskapssamfunnet

Vi lever i et moderne samfunn– et kunnskapssamfunn. Og i kunnskapssamfunnet trenger vi riktig kompetanse. Kunnskapssamfunnet er preget av en nyliberal markedstenking, og det som kalles New Public Managment. Tankemønstre fra det private markedet har blitt rådende i den offentlige forvaltningen, herunder barnehage. Det handler om å ha riktig kompetanse slik at vi er konkurransedyktige i fremtidens marked. Lifelong learning har blitt et moteord, og selv om det høres flott ut at vi kan lære noe nytt hele livet, har det en bakside.

Det er nemlig et økende press om å starte tidlig med målrettet læring. Det er også et press om å gjennomføre omfattende testing av barn allerede i tidlig alder. I kunnskapssamfunnet skal det være sømløse overganger og internasjonale standarder, slik at det kan sammenlignes med andre land. Konkurranse er et viktig stikkord i et markedsstyrt samfunn, og i utdanningsinstitusjonene konkurreres det om å produsere flinkest mulig barn.

Det virker som at det er en etablert sannhet at mennesker lærer best når de sitter på en stol og er passive mottakere, selv om de fleste pedagoger vil være uenige i nettopp det. Denne tankegangen er fullt tilstede i  norske barnehager. Radarparet Gunilla Dahlberg og Peter Moss kaller det for skolediskursens imperalisme når metoder for organisering overføres til andre institusjoner for små barn. De mener at dette må ses i lys av dominerende diskurser i samfunnet for øvrig. Det henger sammen med politikk og internasjonale samarbeid.

Kunnskapssamfunnet har ført med seg et sterkt ønske om tidlig akademisering av barnehagen. Det bygger på en tanke om at tidlig utdanning er grunnlag for senere suksess i livet i form av utdanning, velferd, sysselsetting og sosial integrasjon. Utdanning regner som effektiv, og det er en dominerende diskurs at et solid grunnlag de første årene gir større sannsynlighet for at barn vil lære mer effektivt senere år. Her ligger en sterk tro på kausalitet.

Europabanken mener at tidlig akademisering minsker risikoen for frafall og dermed reduserer det kostnader for samfunnet, i tråd med den mye brukte Heckman-kurven. Så er spørsmålet, hva er konsekvensene av tidlig akademisering?

Agderprosjektet har fått over 40 millioner for å utforme og forske på skoleforberedende aktiviteter som kan bidra til å jevne ut forskjeller før skolestart. Det begrunnes med et godhetsargument, og slike argumenter er ofte vanskelig å si imot. Agderprosjektet har utformet et opplegg hvor de eldste barna skal bruke flere timer i uken på et opplegg som dekker språk, matematikk og sosial kompetanse. De første målingene er nylig gjennomført, og de viser at det er omtrent fem måneder forskjell mellom kontrollgruppen og eksperimentgruppen. Dette stemmer godt overens med den forskningen den danske utviklingspsykologer Dion Sommer viser til. Lignende forsking viser at de som jobber målrettet med et skoleforberedende opplegg ligger ca seks måneder foran de som ikke gjør det. Men dette er kun kortvarige resultater. Pisa-målingene er et godt eksempel på dette, fordi det ikke er tydelige forskjeller på resultatene ved 15 års alder, på tross av at barn starter på skolen på ulike tidspunkter. Et annet eksempel er Steinerskolen, hvor det heller ikke er betydelige forskjeller når de testes som 15 åringer sammenlignet med elever som har begynt mye tidligere med målstyrt læring.

Forskningsmessig er det altså ikke belegg for å si at tidlig akademisering gir bedre resultater. Det er faktisk indikasjoner på å tidlig start kan påvirke negativt. I tillegg kan det true barnehagens brede samfunnsmandat fordi ønske om sømløse overganger (fra eks. barnehage til skole) kan være i konflikt med barnehagens egenart. Oppmerksomheten blir flyttet mot utbytte og effekt (NPM) og innholdet i barnehagen preges av det som ses på som lønnsomt.

Da er det en risiko for at de pedagogiske profesjonene kan miste sin ekspertstatus og innflytelse. Det rokker ved barnehagens varierte arbeidsformer og barna blir objekter snarere enn subjekter. Dronningen på det barnehagefaglige forskningsfeltet, Berit Bae, har sagt at relasjonen er et vågestykke. Utdanning er også et vågestykke. Det er ikke lett å vite hva som er den beste praksisen, men nettopp derfor er det så viktig at vi kan ha et kritisk blikk!

Barnehagen har ikke oppstått i et vakuum, og den har hele tiden vært preget av samfunnets behov. Nå er det det globale samfunnets markedslogikk som truer vår profesjonelle praksis. Det kan vi ikke godta.

 

 

Author: Siv-Terese Omland

Jeg er en 27 år gammel barnehagelærer fra Lyngdal. Jeg var ferdig utdannet i 2017 og har jobbet ett år som pedagogisk leder. Denne bloggen ble opprettet som en del av det tredje året på barnehagelærerutdanningen hvor jeg hadde fordypning i språk, litteratur og nye medier. Jeg har valgt å beholde bloggen etter endt studie og den vil fortsette å omhandle temaer som er relevante innenfor barnehage.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: