Når vi snakker om tidlig innsats

I dag presenterte statsminister Erna Solberg den nye stortingsmeldingen “Tett på- tidlig innsats og inkluderende felleskap i barnehage, skole og SFO”. Jeg ble nysgjerrig på  regjeringens forlag om å kartlegge alle barnehagebarns språk før de begynner på skolen, og derfor tok jeg en kikk på den rykende ferske stortingsmeldingen, og her er det ganske mange ting jeg reagerer på.

I sitt innlegg på lanseringen sier Solberg  “At barn tilegner seg kunnskap er avgjørende for hvordan vårt samfunn utvikler seg. Hvis Norge skal være et like godt land å bo i i fremtiden, må dagens barn og unge lære det de trenger for å skape den fremtiden. Et godt utdanningssystem er – kort sagt – viktigere enn noen gang. Vi må jobbe systematisk.”   Hun sier også regjeringen vil satse på tidlig innsats noe som betyr at innsatsen må starte når barna er små og at den må settes inn raskt, slik at vi unngår at små problemer vokser seg store. Statsministeren sier det er viktig å ha gode folk med faglig og sosial kompetanse, og at kompetansen må settes nærmere barna i den situasjonen de er i til daglig. Stortingsmeldingen trekker frem at vi trenger mer kompetanse, og slik jeg tolker tiltakene som trekkes frem, er denne kompetanse knyttet til mer kompetanse innen spesialpedagogikk. De ser også på muligheter for å åpne opp for at spesialpedagoger kan inngå i den ordinære bemanningen i barnehagen. Dersom dette skjer, kan det gjøre at barnehagens fokus endrer seg, samt opplever jeg som barnehagelærer at min kompetanse ikke blir satt like mye pris på. En annen ting jeg lurer på i denne sammenheng, er hvorfor satsingen på spesialpedagogikk er så stor, når mange av utfordringene som trekkes frem ikke nødvendigvis er noe “spesielt”. Det er stort sett snakk om språkutvikling eller selvregulering. Jeg har forståelse for at noen barn har språkvansker og at det i slike tilfeller er behov for ekstra kompetanse fra ansatte, men jeg tror ikke at det er disse det er snakk om i stortingsmeldingen. Det er de barna som ligger litt etter, blant dem de flerspråklige barna. Og her trengs det ikke spesialpedagogisk hjelp! Det trengs engasjerte og faglig dyktige barnehageansatte som har tid til å være sammen med dem gjennom hverdagen.

I meldingen står det at “Tidlig innsats betyr et godt pedagogisk tilbud fra tidlig småbarnsalder, at barnehager og skoler arbeider for å forebygge utfordringer, og at tiltak settes inn umiddelbart når utfordringer avdekkes” (s. 12). Er det en ting en kan si sikkert om barns utvikling, må det være at den er veldig individuell. Ved at vi i tidlig alder plasserer noen barn i risikosonen, er det også en risiko at vi behandler de barna som avvikere og at det blir en form for stigma (Goffmann, 2009). Det kommer flere ganger frem at tidlig innsats er spesielt viktig for barn fra lavstatus-familier, men også her er det en risiko for determinisme og at det er en selvfølge at problemer i tidlig alder fører til problemer i senere liv. Det finnes flere tilfeller der mennesker som har vokst opp i vanskelige forhold gjør det bra i livet. Jeg synes selvfølgelig ikke at barn skal vokse opp i vanskelige forhold, men dersom det fokuseres for mye på barns sosioøkonomiske bakgrunn, er vi i en risiko for å behandle dem annerledes (Frønes og Strømme, 2014).

Ifølge ordsøket på dataen min nevnes læring hele 425 ganger. Et viktig element i tidlig innsats-problematikken virker å være systematisk læring. “Forskerne sammenlignet barna som gikk i barnehagene med mest læring, med de som gikk i barnehagene med minst læring, og fant at det i gjennomsnitt var fem måneders forskjell i barnas utvikling når de kontrollerte for familiebakgrunn” (s. 21). Forskningen de viser til er fra det mye omtalte Agderprosjektet, et opplegg der barna flere timer i uken skal jobbe systematisk med temaene matematikk, språk og selvregulering. Denne forskningen er ganske fersk og vi har enda ikke sett de langvarige gevinstene. Den danske utviklingspsykologen Dion Sommer mener at tidlig systematisk læring ikke gjør forskjell på lang sikt. Faktisk gjør barn som får være i barnesentrerte miljøer uten systematisk læring det bedre enn de som begynner tidlig med målstyrt læring (Sommer, 2014).

Som nevnt inledningsvis ønsker regjeringen å lovpålegge kommunene å vurdere alle barnehagebarns norskspråk før de begynner på skolen. “I et integreringsperspektiv er det viktig at barn med innvandrerbakgrunn rekrutteres til barnehage. Jo tidligere minoritetsspråklige barn begynner i barnehage, desto bedre språkutvikling har de, og de får bedre resultater på skolen” (s. 28). Uansett om de som jobber i barnehage og skole er fantastiske og dyktige mennesker, kan de ikke trylle, og noen barn trenger mer tid på seg enn andre for å lære det nye språket. Dersom et barn kommer til Norge som femåring, er det ikke så rart at det ikke snakker flytene norsk når det begynner på skolen, det vil ingen lovpålagt vurdering endre på. Det er heller ingen selvfølge at systematisk språkopplæring gir bedre effekt. Språk læres best gjennom førstehåndserfaringer- ved at det brukes i konkrete situasjoner, og gjennom lek, musikk, samtaler og litteraturformidling (Høigård, 2013).

Forstå meg rett, jeg synes det er kjempebra at det satses på barnehage. Men i de fleste tilfeller betyr satsing at det brukes penger på å utarbeide verktøy, metoder eller normer som har en tendens til å føre til mer testing og læringspress. Dersom vi skal gjøre alvor av tidlig innsats, uten at det skal handle om problemer, svakheter eller avvik trengs det enda bedre bemanning gjennom hele dagen. Det trengs midler til videreutdanning som kan inspirere de ansatte i arbeidet sitt, til like tilskuddsrammen for alle barnehager uavhengig av kommunetilhørighet eller eierform, og til å sette inn ekstra personalet når det er behov for det. Det er så mye mer vi kunne fått til, men vi er avhengig av midler til det. Så kjære regjering, hvis dere skal satse på noe, sats på oss barnehageansatte og den kompetansen vi har.

 

 

 

 

 

 

Author: Siv-Terese Omland

Jeg er en 27 år gammel barnehagelærer fra Lyngdal. Jeg var ferdig utdannet i 2017 og har jobbet ett år som pedagogisk leder. Denne bloggen ble opprettet som en del av det tredje året på barnehagelærerutdanningen hvor jeg hadde fordypning i språk, litteratur og nye medier. Jeg har valgt å beholde bloggen etter endt studie og den vil fortsette å omhandle temaer som er relevante innenfor barnehage.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: