TRAS, styrker og svakheter

TRAS er et kartleggingsverktøy som retter seg mot barns språkutvikling. TRAS står for Tidlig Registrering av Språkutvikling (Espenakk m.fl. 2011). Det er et omfattende verktøy som består av et observasjonsskjema, en fagbok og en lydbok. Første gang TRAS kom ut, var i 2002 i form av et skjema. I 2003 kom førsteutgaven av fagboken. I tilknytning til TRAS kom det i 2009 en idéperm med tittel Tiltak til TRAS. Bakgrunnen for TRAS var en undersøkelse der det kom frem at barnehageansatte ikke hadde nok kompetanse til å vurdere barns språk (Halsan, 2014, 11.03). Målet med TRAS er å tidlig identifisere de barna som trenger ekstra støtte. Det er det pedagogiske personalet som skal gjennomføre kartleggingen (ibid.). Skaperne av TRAS er spesialpedagoger, psykologer og en språkviter. Det er utviklet som et samarbeidsprosjekt mellom Statped, Lesesenteret, Senter for Adferdsforskning og Institutt for spesialpedagogikk ved Universitet i Oslo (Espenakk m.fl. 2011). På bakgrunn av det som står bak TRAS, tror jeg det kan oppleves som et verktøy med god faglig tyngde. Men det er flere forskere og fagpersoner på barnehagefeltet som stiller seg kritisk til bruken av TRAS. Jeg skal gå igjennom hovedpunktene i et TRAS-skjema og med faglitteratur og egne tanker vurdere hvilke styrker og svakheter dette verktøyet har.

Skjemaet er delt inn i tre aldersgrupper. Den innerste er fra 2-3 år, neste gruppe er fra 3-4 år og den ytterste er rette mot 4-5 åringene. På hvert området er det tre spørsmål for hvert alderstrinn. Jeg opplever spørsmålene som veldig konkrete. For eksempel står det i aldersgruppen 3-4 år under setningsproduksjon om barnet kan bruke setninger på inntil fire ord i riktig rekkefølge (Espenakk m.fl. 2006). Skjemaet legger tydelige føringer og har liten grad av fleksibilitet. Men det er svært grundig og tar for seg flere aspekter ved språket.

Skjemaet deles inn i tre kategorier med to eller tre underkategorier. I den første gruppen er det Samspill, Kommunikasjon og Oppmerksomhet. Her kommer dialogferdigheter, konsentrasjon, fortellerkompetanse og språket i bruk. Det neste er Språkforståelse og Språklig bevissthet. Det er begrepsutvikling, refleksjon rundt språket og rim og sangleker. Den siste gruppen er Uttale, Ordproduksjon og Setningsproduksjon. Det går på fonologi, lage ord og artikulasjonsvansker. Det handler også om morfologi, ordforråd og oppbygging av setninger (ibid). TRAS har med både den grammatiske og den pragmatiske delen av språket.

Siden TRAS kom for første gang i 2002 har bruken av kartleggingsverktøy økt betydelig. I 2008 var det i norske barnehager 92% som hadde tiltak for språkkartlegging (Gjæver, 2014). TRAS er det verktøyet som er mest utbredt og derfor trekker jeg kritiske blikk spesielt rettet mot TRAS, men det har også en overføringsverdi til andre lignende verktøy. Det har siden vært mange innvendinger fra fagfolk i barnehagefeltet, vel som på det politiske felt. For mange har det blitt sett på som en standardisering (ibid). I et utfyllingsskjema som i TRAS, blir ferdigheter som ikke vektlegges usynlig. Det fører til at noen ferdigheter gis større verdi enn andre. En annen innvending er at samspill og gode relasjoner står i fare for å forstyrres, fordi de ansatte blir pålagt å arbeide ut ifra en bestemt karakteristikk. Jeg tror at det i mange barnehager er mye fokus på det som vektlegges i skjemaet, spesielt i tiden før foreldresamtaler. Dette kan gi en bevisst eller ubevisst måte å tenke på som gjør at man har en ideell standard som barna måles mot (Pettersvold og Østrem, 2012 i Gjæver, 2014). Denne tankegangen kan føre til at det blir lite rom for den variasjonen og mangfold som mennesker representerer.

I 2010 og 2011 satte Kunnskapsdepartementet ned en ekspertgruppe som skulle vurdere ulike kartleggingsverktøy. TRAS var et av flere som ble vurdert. Verktøyet er inspirert av det sosiokulturelle perspektivet og ekspertgruppa påpeker at de siste tiårs forskning som er inspirert av den sosiokulturelle tankemåten på barnespråk, har problematisert aldersinndeling slik vi møter i TRAS (Andersen m.fl. 2011). Det kommer også frem at forholdet mellom alder og språk er lite spesifikk og at TRAS gir en forståelse om at språk er aldersavhengig (ibid). Rapporten problematiserer at verktøyet muliggens imøtekommer en forestilling om en nøytral og standardisert kartlegging (ibid). Og det er i disse baner mye av kritikken og bekymringene ligger. Det blir en frykt for at barna skal presses inn i en a4-boks, der det ikke er plass til forskjellighet og individualitet.

Selv om det er mye motstand og kritikk, har jeg forstått at det er vanlig praksis at det i de fleste kommuner ligger pålegg om å bruke ett eller flere verktøy til å kartlegge med. I Kristiansand kommune skal TRAS benyttes til flerspråklige og der det er behov. Det bringer oss over på det flerspråklige perspektivet. Det opprinnelige TRAS-skjemaet har fokus på mangler i norskspråket, men ikke på hva barnet kan samlet. Et flerspråklig barn som oppfattes som et barn med dårligere ordforråd enn de som kun snakker norsk, kan gjerne ha et mye bedre vokabular enn de andre, vis man tenker på alle språkene som helhet. Med skjemaet er det vanskelig å fokusere på helheten ved barnets språk, når de ulike språkene oppstår i ulike kontekster. Et flerspråklig barn bruker nok ikke de samme begrepene når de er på ferie hos mormor som de gjør når de er i barnehagen (ibid). Da kan man jo stille spørsmålstegn ved nyttigheten av å bruke TRAS på flerspråklige.

Det er også noen fordeler ved å bruke TRAS i barnegruppa. Det har en vid forståelse av hva språk er og det kan fungere som en sjekkliste for å støtte usikre pedagoger (ibid). Jeg opplever TRAS som gjennomtenkt og nøye forklart. For ufaglærte kan handboken fungere som en kilde til nye kunnskaper og for pedagoger kan det være en fin repetisjon for å holde fagkunnskapene ved like. TRAS kan også være en bevisstgjøring i barnehager der det er lite fokus på språk, og der språkmiljøet ikke er helt på topp. Etterspørselen på pedagoger i barnehagen er fortsatt en realitet mange steder i Norge. Det betyr at det er noen dispensasjoner ute og går. I lokalavisen ser jeg ofte en notis der nok en barnehage får dispensasjon fra utdanningskravet grunnet mangel på kvalifiserte søkere til stillingen. I slike tilfeller tror jeg at TRAS kan nyttes på en positiv måte, nettopp fordi det mangler en del fagkunnskap og verktøyet kan nyttes som en inspirasjon til å drive med språkarbeid i spontane og planlagte situasjoner. TRAS har også utviklet et skjema som kan lastes ned fra nettsidene til Statped. Dette skjemaet har ingen aldersinndeling. Det er ment for flerspråklige og de som har nedsatt funksjonsevne. Jeg tror dette skjemaet kan fungere bedre, fordi fokuset ikke blir like mye på hva barnet skal kunne i forhold til sin kronologiske alder, men som en progresjonsplan der en eventuell forbedring tydeliggjøres.

Uansett hvor godt og gjennomtenkt et verktøy er, vil vi alltid være mennesker, forskjellige individer med ulike styrker og svakheter. Det er også denne forskjelligheten som gjør oss unike. Derfor vil jeg hevde, at ingen skjema eller maskiner kan erstatte den rollen en dyktig og omsorgsfull ansatt har i møte med barn eller andre mennesker. For vi har alle noen svake sider, men vis alle var like gode eller like dårlige i alt, ville det ikke vært noen muligheter å hevde seg på et eller flere nivå. Noen barn har fantastiske dialogferdigheter, mens andre er fantasifulle og dyktige lekekamerater. Slik er det i personalgruppen også. En ansatt er kjempekreativ og kan stimulere til estetiske opplevelser, mens en annen er omsorgsfull og har et hjerte som alltid har plass til en eller ei til. Vi er forskjellige mennesker og jeg tror vi må være forsiktige når vi måler barna mot en bestemt norm og utelater barnas interesser og ferdigheter (Gjæver, 2014). Den eneste normen barn burde måles med, er at den som sier at de er likeverdige og har rett på omsorg og kjærlighet. Jeg tror at det faglige skjønn en dyktig barnehagelærer besitter, er bedre i språkarbeidet enn et hvilket som helst kartleggingsskjema.

(Denne teksten er en del av en oppgave der meningen var å finne styrker og svakheter ved TRAS. Som pedagog er jeg motstander av kartleggigsverktøy, fordi det bringer frem noen etiske problemstillinger om blant annet menneskesyn og mangfold).