Det går an

På denne bloggen har mitt kritiske syn på ferdigmateriell, spesielt i språkarbeid gjennomsyret de fleste innleggene mine. Det er en ting å skrive om alt som er galt, men dette innlegget er et forsøk på å vise hvordan man kan jobbe uten ferdige programmer.

Skriftspråksarbeid for de eldste
Fra andre barnehageansatte hører man at det veldig ofte brukes ferdig materiell når man skal gå i gang med skriftspråksarbeid. Det virker som om ABC-bøker er særlig populære. Slike bøker inneholder ofte alfabetets bokstaver med oppgaver knyttet til hver bokstav. Det er mulig at disse fenger noen barn, men at barn som ikke har like stor språklig kompetanse får en snever progresjon og dårlig mestringsfølelse. Jeg ønsker å skape et positivt språkmiljø der alle kan delta og derfor ønsker jeg å se bort fra ferdig materiell og heller ta i bruk den fagkompetansen jeg har. Oppskriften ”Ut på tur, inn og skape diktering om turen, og det var det!” synes jeg er et godt utgangspunkt for arbeidet (Lorentzen, 2005, s.87) De pengene vi sparer ved å kutte ut ferdig materiell, kan vi bruke på opplevelser som kan være utgangspunkt for barnas egen tekstskaping.

Høytlesing
Den aller viktigste grunnen til å lese i barnehagen er for å gi barna gode opplevelser. Men høytlesing har veldig mange bonuseffekter og regnes som svært språkstimulerende. Flere litteraturdidaktikere fremmer den språkstimulerende funksjonen som lesing gir. Når man leser med de eldste barna er samtale om teksten viktig. Slike samtaler leder barna inn i tekstkulturen og de møter et metaperspektiv på tekst. Da kan de gradvis lære å snakke om språk og tekst. Språklig bevissthet er å reflektere over språket og er svært viktig for barnas skrifspråksutvikling (Frost, 2011). Litteratur gir erfaring med sjangere, bedre ordforråd og felles referanserammer til leken (Sandvik og Spurkland, 2012).

Et prosjektarbeid kan være et godt verktøy i mange barnehager. Når man jobber med et prosjekt setter det fokus på noe og det er lettere å få med alle ansatte. I Norge har vi flere dyktige barnebokforfattere. Et forslag til prosjekt kan være med utgangspunkt i en forfatter. Camilla Kuhn, Lisa Aisato, Gro Dahle, Svein Nyhus, Erna Osland, Tor Åge Bringsværd og Anna Fiske er eksempler på noen av dagens forfattere og bildebokkunstnere. Litt eldre barnebokforfattere som Astrid Lindgren, Alf Prøysen og Anne Cath. Vestly burde også leses i barnehagen. Det er fint å variere litt på bøkene som er tilgjengelig i barnehagen. Fasiten på god litteratur kan i stor grad være subjektiv.

Slike prosjekt kan romme flere fagområder. Anna Fiskes Alle har en bakside vil for eksempel åpne opp for samtaler rundt kropp og forskjelligheter. Skal man lære noe nytt om naturen kan Erna Oslands Under en sten være en inspirasjonskilde. Bøkene til Gro Dahle og Svein Nyhus rommer psykologiske temaer og Astrid Lindgrens bøker tar oss med til en tid der både samfunnet og synet på barn var annerledes.

Uavhengig om man har prosjekt eller en vanlig høytlesing, kan man sammen med de eldste barna ha en dialogisk høytlesing. En dialogisk høytlesing en en planlagt samtale med en tekst som utgangspunkt (Hoel, Oxborough og Wagner, 2011). Den som leser og de som lytter snakker sammen om for eksempel innhold og tema i boka. Målet med dialogisk høytlesing er språkstimulering og det kan være alt fra samtaler om det som er konkret til mer abstrakt og filosofisk. Det er et viktig mål at barna deltar aktivt med sine tanker og erfaringer (ibid). I den praktiske planleggingen kan man legge inn planlagte spørsmål på forskjellige steder i boka. Da har man et utgangspunkt å holde seg til, men samtidig må det være rom for at barnas bidrag kan lede til andre samtaler enn det som var tenkt. Det er lettere å være spontan når man har noe planlagt å falle tilbake på.

Tekstskaping
Under fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst står det blant annet at personalet skal ”Støtte barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive eller til å diktere tekst” (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 35) Denne formuleringen kan oppfattes som om det kun er de barna som har lyst og tar initiativ som skal støttes, men hva med de som trenger det mest? De barna som tar initiativ selv er vanligvis de som allerede er dyktige (Lorentzen, 2007). Av egen erfaring tror jeg at man må eksponeres for noe for å vite om man liker det. Vis man ikke smaker på paprika vet man heller ikke om man liker paprika. Velger man kun å støtte de barna som tar initiativ kan mange barn gå glipp av muligheten til å få positive opplevelser med skriftspråket. Jeg vil også støtte meg på Lorentzen i det å bruke skriving istedenfor lekeskriving når vi snakker om barns tidlige skriving. Barna kan leke at de skriver, men når de skriver er det ikke lekeskriving, det er helt på ordentlig (ibid).

Å lage tekst sammen med barna kan gjøres på mange måter. I flere bøker er illustrasjonene laget slik at de i tillegg til å bekrefte verbalteksten, også er såpass detaljrike at de kan brukes til videre diktning og tekstskaping. I noen bøker kan man også se en parallellfortelling i bildene. Ole Könneckes bok All verdens dyr i ord og bilder kan passe godt til tekstskaping.  Med utgangspunkt i musene som vi møter på hvert oppslag, kan kreative barnetanker lage en egen historie som skrives ned og som kan brukes i samlinger med jevne mellomrom.

Kravet om bruk av digitale verktøy blir sterkere og her ligger også muligheter for tekstskaping. Flere applikasjoner kan brukes til dramatisering. Og da trenger man naturligvis et manus. Det kan barna lage selv, enten ved å tegne det som skal skje, eller ved å bruke den voksne som sekretær. Eksempler på slike applikasjoner er “PuppetPals” der man kan bruke seg selv eller andre figurer til å lage et elektronisk dukketeater. Denne applikasjonen har jeg erfart at barna lett mestrer. En annen applikasjon, “Stop Motion” gjør det mulig å lage en egen animasjonsfilm. Begge applikasjonene kan brukes slik at barna er produsenter.

Det er stort sett ekstra gøy når barna lager noe de kan få med seg hjem. En bok kan de fleste barnehager lage. Det trenger ikke være mer avansert enn å stifte sammen noen A3 ark, men har barnehagen ressurser til å gå på et trykkeri er det en flott mulighet til å gi barna en god opplevelse. En bok kan handle om et tema, være en samling av tegninger eller en slags tegneserie. Et eksempel på bokprosjekt kan starte med en samlingsstund. En ansatt har på forhånd gjort klar en flippover og har bilder av alle barna ferdig utklippet. Så velger man et tema man vil samtale om. Det kan være helgens begivenheter eller noe som er aktuelt i barnehagens nærmiljø. Det hvert barn sier, fylles inn i en snakkeboble. Det er viktig at alle barna får mulighet til å bidra. Omfanget på samtalene kan variere og et slikt prosjekt kan gå over tid. Ytringene samles og det ferdige resultatet kan minne om en tegneserie med barnas tanker og meninger. Har man mulighet for å trykke opp boken på et trykkeri, kan barna få sin egen bok og være med å bestemme farge, tykkelse, rygg og størrelsen på opplaget (Hoel, Oxborough og Wagner, 2011)  Med applikasjonen “Book Creator” kan man også lage en elektronisk bok på en iPad.

Tekstskaping har mange muligheter. Det trenger ikke være store prosjekt som presentert ovenfor. Det kan være spontane situasjoner i barnehagen eller et behov for å få ut informasjon til enten barn eller voksne. Barna kan utforme rammer eller regler for hopperommet og de kan være med å skrive beskjeder til foreldre. For mange er skriving en stor del av det å bli stor (Evensen, 1997, s. 172 i Lorentzen, 2007, s. 97). Det er en skjør periode av barnas liv, de prøver ut regler og strukturer i språket, og det er viktig at de ikke blir rettet på om de skriver eller uttaler noe annerledes enn det normen sier. Det vil barna tidsnok få på plass. Vår oppgave er å gi barna rike og gode erfaringer som de mestrer slik at de ønsker å utforske språket videre.

Lek
Vis vi ser på leken som en fortelling som skapes i felleskap, ser vi at rollelek kan være et godt grunnlag for utvikling av tekstkompetanse (Høigård, Mjør og Hoel, 2009). Bare leken i seg selv er viktig for språkutvikling. Anne Høigård fremmer allsidig lek som en viktig del av barnehagens språkmiljø (Høigård, 2013). Leken har også mange muligheter for utvikling av skriftspråket. Med små grep kan man legge til rette for at barna tar i bruk skrift i for eksempel rollelek. Familie og yrkesliv er et vanlig fenomen i rolleleken. Ved å legge klart papir, tavle og skrivesaker kan barna ta i bruk skrift, også i lek.

Språkleker som regler, rim, ellinger og sangleker der man leker med språket har også en påvirkning på skriftspråksutviklingen. Da er den poetiske språkfunksjonen i bruk. Det er formsiden av språket som er i fokus. Den poetiske språkfunksjonen og den metaspråklige funksjonen der man snakker om det språklige uttrykket, er viktige for metaspråklig bevissthet. For å forstå det alfabetiske prinsipp er metaspråklig bevissthet en viktig forutsetning. Ja til mer tull og tøys!

Flerspråklige
Språkarbeid med barn som skal lære sitt andrespråk, er samme type som når barn skal lære morsmålet, men det er andre rammer. De flerspråklige barna har allerede et språk og verdifulle erfaringer (Hoel, Oxborough og Wagner, 2011). Det som er presentert ovenfor er også relevant for de flerspråklige, men jeg vil bruke dette avsnittet som et supplement.

Valg av bøker er viktig for alle barn, men for de flerspråklige er det viktig å finne bøker som kan leses mange ganger, har enkelt språk og som kan brukes til pekebok. Faktabøker kan være nyttige fordi de sjeldent har en seriell sammenheng. Man kan slå opp et oppslag og snakke om det. Ei bok med gode bilder kan erstatte behovet for ord (ibid). I Bo flyttar ut av Trude Tjensvold kan man tolke en del av handlingen kun ved å se på illustrasjonene. På førskolegruppa kan Elmer´s Friends brukes sammen med flerspråklige. Den finnes som parallellspråklig utgave på flere språk og kan være brobygger mellom to språk. Konkreter kan også være et godt verktøy, spesielt vis de skaper en gjenkjennelsesfaktor i ei bok (ibid).

I Charlotte Palludans forsknings kom det frem at samspillet mellom ansatte og minoritetsbarn var preget av en undervisnisningstone, mens majoritetsbarna fikk tilgang på gode dialoger og utvekslinger, en utvekslingstone (Palludan 2005, 2012, sitert etter Semundseth og Hopperstad 2013, s. 88). Målet burde være å bruke utvekslingstone i størst grad, med hele barnegruppa. I vår barnehage ser vi på flerspråklige som en stor ressurs, de har mye å bidra med. I tillegg tydeliggjør de et skille mellom uttrykk og innhold. Selv om uttrykket er annerledes, er innholdet noenlunde det samme om det er norsk eller farsi.

Advertisements

Author: Siv-Terese Omland

Jeg er en 24 år gammel barnehagelærer fra Lyngdal. Jeg var ferdig utdannet i 2017 og har jobbet ett år som pedagogisk leder. Nå er jeg tilbake på skolebenken, som masterstudent på Barnehagekunnskap. Denne bloggen ble opprettet som en del av det tredje året på barnehagelærerutdanningen hvor jeg hadde fordypning i språk, litteratur og nye medier. Jeg har valgt å beholde bloggen etter endt studie og den vil fortsette å omhandle temaer som er relevante innenfor barnehage.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s