Den største synd er å ikke være til stede der du er

Denne uken har vi om flerspråklighet i barnehagen og i den sammenheng har vi naturligvis pratet en del om språk. Faglærere har flere ganger sagt at språkstimulering for etniske norske og flerspråklige er ganske lik. Et godt språk er viktig, både for norske barn og de som er enten simultan eller suksessiv flerspråklige. I dette innlegget ønsker jeg å gjøre rede for hvordan vi kan jobbe for å fremme språkmiljøet i barnehagen. Jeg kommer ikke til å skille mellom etniske norske og flerspråklige.

To viktige stikkord er kunnskap og engasjement. Kunnskap om barnets grammatiske og pragmatiske utvikling gjør at vi kan tilpasse oss til barnets nivå slik at de mestrer det. Men det gjør også at vi kan utfordre dem, slik at de kan strekke seg mot den nærmeste utviklingssonen som vi møter i Vygotskijs teori. Engasjement fordi en samtale har et dårlig utgangspunkt til å bli god uten at det er minst to mennesker som kommer med innspill og som lytter. En balansegang mellom å gi og ta. Jeg tror en samtale blir best når begge parter er tilstede og deltar aktivt, om et emne som opptar begge.

Anne Høigård fremmer fire aktiviteter som fremmer språkmiljøet i barnehagen. Disse er musiske aktiviteter, gode samtaler, samvær omkring tekst og allsidig lek. Hver dag skal disse fire aktivitetene finne sted i barnehagen. Som en kvalitetssikring kan man spørre seg selv om barna opplever dette hver dag. I barns språkutvikling(Høigård,13) skriver forfatteren at det mangler i mange barnehager, selv om det er aktiviteter som fort kan integreres i hverdagen. Dette arbeidet krever bevisste og engasjerte pedagoger.

Rytme, bevegelse og lyd er musiske grunnelementene. Det er musikk, dans og sang eller rim, klang, gjentakelse og rytme. Disse trekkene er knyttet til uttrykkssiden av språket og den poetiske språkfunksjonen. Musiske aktiviteter er lyst og lekbetonte og veldig viktig for å utvikle metaspråklig bevissthet, en bevissthet om hvordan språket er bygget opp. Både barn og voksne kan ofte mange rim og sangleker, kanskje kan det være en måte å knytte generasjoner sammen eller et innslag i garderoben eller måltid.

“Ikke alle samtaler er gode samtaler. En god samtale er preget av gjensidighet. Den foregår i en følelsesmessig god atmosfære, og den handler om et emne som engasjerer samtalepartnerne.”(Høigård, 2013, s.233) Motsetningen til en samtale er snakking der ingen hører ordentlig etter. De fleste av oss har kjent på følelsen når ingen lytter på oss. Det er ingen god følelse. Ansvaret for å skape gode samtaler med barna ligger på de ansatte. Når man er i en god samtale med barna er naturligvis bevisstheten om eget språkbruk relevant. Kontrollspørsmål kan fort føre til at barnet blir et undervisningsobjekt istedenfor en gjensidig samtalepartner. Vis man ser på barna som likeverdige deltakere i samfunnet tror jeg det faller ganske naturlig å bruke et godt og variert språk. Til de barna med lite språk, kan man tilpasse språket og spørsmålene til et nivå som de mestrer, slik at de får positive erfaringer med å bruke språket sitt.

I rammeplanen står det at barna hver dag skal oppleve høytlesing. Først og fremst leser vi for at barna skal få gode opplevelser. Bøker har en egenskap til å drømme oss bort, fantasere og oppleve det ukjente. Lesing har mangfoldige bonuseffekter, blant annet erfaring med skriftspråket og bedre begrepsinnhold. Høytlesing gir også barn erfaringer med fortellingsgrammatikk og dramaturgi. Samvær omkring tekst er “…situasjoner der en ansatt forteller og leser for barn, og der de samtaler om teksten.”(Høigård, 2013, s.235) Det kan være bøker, fortellinger, regler, dikt eller lignende. Gir vi barna gode erfaringer med lesing i en alder der det fortsatt er preget av lyst og lek, kan vi tidlig gi barna en identitet som leser og få språkstimulering på kjøpet.

Sist på lista, men like viktig er allsidig lek. Anne Høigård sier at barna kan utvikle alle aspekter ved språket når de er i lek. De bruker forskjellige deler av språket i forskjellige typer lek. Rolleleken er særskilt fordi leken helt og holdent er bært av språket. Rollelek har også den egenskapen at den springer ut fra barna selv. Selv om vi   som jobber i barnehage kan legge tilrette med rom, tid og støtte, så er det barna som eier selve leken. De ansatte har derimot en viktig rolle i å bringe nye elementer i leken. Ved å gi barna opplevelser og erfaringer, får de inntrykk som de kan bearbeide og gi mening til i leken.

Et miljø består av fysiske omgivelser, sosial organisering og menneskene. Personalet er helt avgjørende for å sikre et godt språkmiljø. Vi kan legge tilrette for rollelek ved å gjøre tilgjengelig materialer og utkledningstøy. I lesekroken kan vi sikre at bøkene er varierte og av god kvalitet. Et åpent rom med mulighet for musikk og dans er også overkommelig i de fleste barnehager. Ledelsen har ansvar for å gi tid for både fri- og organisert lek. Så er det menneskene igjen. De ansattes holdninger og kompetanse er avgjørende for hvor godt språkmiljøet kan bli. Dyktige pedagoger verdsetter mangfoldet i den norske barnehagen. De bruker det som en ressurs der man kan bekrefte de flerspråklige barnas identitet og utvide perspektivet for de enspråklige.

Det å være ansatt i barnehagen krever litt ekstra. Det krever at du har kjærlighet til overs, et over gjennomsnittet godt humør, en gnist i øyet og et menneskesyn der alle er like mye verdt. Ligger dette til grunn, har vi gode forutsetninger for å gi barna en god barndom. Den største synd er å ikke være til stede der du er, lyder et ukjent ordtak. Så la oss ikke synde, velg å være tilstede når du entrer verdens flotteste arbeidsplass.

Advertisements

Author: Siv-Terese Omland

Jeg er en 23 år gammel barnehagelærer fra Lyngdal. Jeg var ferdig utdannet i 2017 og jobber som pedagogisk leder. Denne bloggen ble opprettet som en del av det tredje året på barnehagelærerutdanningen hvor jeg hadde fordypning i språk, litteratur og nye medier. Jeg har valgt å beholde bloggen etter endt studie og den vil fortsette å omhandle temaer som er relevante innenfor barnehage, gjerne med hovedvekt på språk, litteratur og nye medier.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s